28. desember 1975 åpnet Eilif Holen sitt nybygde hus på Høybråten for gamle musikkvenner. Felles for de fleste var at de hadde lagt sine instrumenter på hylla, noe Eilif syntes lite om. Derfor inviterte han til fest med instrumenter. Sammenkomsten ble en jam session, som varte frem til kl 0600 neste morgen!
Julen 1976 ble dette gjentatt, også denne gangen ble festen en musikalsk suksess. Eilifs initiativ bar frukt, en tradisjon var skapt. Etter ti år hadde det som startet som et juleselskap, fått et slikt omfang at Eilifs hus ble for lite. I 1985 inviterte han derfor sine musikalske venner og venners venner til Vardeheim for å spille jazz, nyte lapskaus og ”nippe til noe attåt”.
Jazz på Vardeheim
Kveldene med jam hjemme hos Eilif Holen hadde fått de inviterte til å pakke ut instrumentene igjen og begynne å øve. Det ble etablert band og spillejobbene dukket opp. Jazz Mania ble dannet som en følge av dette. Jazz Mania med Roar Hartung i spissen, stiftet 13. mars 1986 klubben ”Jazz på Vardeheim”. Klubbkveldene var en torsdag i måneden i vinterhalvåret og samlet fra 30- 60 interesserte hver gang. Inviterte gjestesolister ga ca. en times konsert. Men Jazz Mania åpnet og avsluttet det 2 ½ timer lange programmet. Etter fem års virke ønsket Roar Hartung og Jazz Mania ikke å drive klubben videre. Sonja og Jan Berger som den gang bodde på Høybråten, tok utfordringen og ble vertskap etter en periode hvor klubben nærmest hadde ligget i dvale. Med Einar ”Pastorn” Iversen, og Erik Amundsen som sine musikalske kompanjonger dannet Jan husorkester. Disse tre samt gjestesolister holdt det gående i vel ett år. Da fikk Jan Berger jobb i Paris, og klubben ble nok en gang lagt på is.
Konseptet med en jazzklubb på Høybråten var der, men noen måtte gjøre noe for å revitalisere konseptet. Noen ildsjeler møttes hjemme hos Roar Hartung, og Eilif Holen tok grep om roret. Klubbkveldene hadde i disse årene vært bygget rundt et fast band. Holen hadde ikke eget band, men Jazz Mania hjalp til som klubb-band. Eilif hadde i følge eget utsagn, heller ikke noen erfaring med å drive klubb, men gjennom godt samarbeid, iherdig reklamering og telefonrunder før hver eneste klubbkveld, begynte folk å komme.
Frem til 1992 hadde torsdag vært klubbens samlingskveld, men med Vardeheim beliggende i et boligområde måtte alle være ute av lokalene senest kl 23.00. Spilleglade musikanter opplevde dette som en begrensning på kvelden. Holen valgte derfor å flytte klubbkveldene til fredager for å kunne holde på lengre. Dette viste seg snart å være en fornuftig beslutning. Nok en gang svingte det på Vardeheim.
Til å begynne med var kveldene basert på et gjesteband med jam session etterpå. Jazz på Vardeheim ble et sted hvor man kunne ta med seg sitt instrument og spille. Mye flott musikk ble skapt og kveldene ble ofte lange. Etablerte grupper begynte å ta kontakt og snart stod disse i kø for å spille. Krefter som Kjell Eriksens septett og sanggruppen Jazzådu, Njaal Arder med venner, Jazzmania, Eivin Sannes, Coolit, The Real Thing, Paul Weeden, Laila Dahlset og Totti Berg, likte seg godt på Vardeheim. Klubben, Jazz på Vardeheim, begynte å få et godt renommé. En jazzklubb i et lite lokalmiljø er ingen gullgruve, men det gikk rundt uten bidrag fra det offentlige. At Jazz på Vardeheim ble verdsatt av lokale myndigheter, kom tydelig til uttrykk da Eilif Holen i 1997 ble tildelt bydel Furusets kulturpris for klubbens aktivitet i lokalmiljøet.
21. mai 2005 ble en merkedag i klubben. Eilif Holen hadde drevet Jazz på Vardeheim alene i 13 år og arrangerte denne fredagen sin siste konsert. Han kunne se tilbake på en arbeidsinnsats det står stor respekt av. Klubben hadde da eksistert i 20 år og det var 30 ½ år siden det hele begynte som en festkveld hjemme hos ham. Mange av de tilstedeværende oppfordret til fortsatt klubbdrift, men ingen sto i kø for å overta den arbeidskrevende virksomheten Jazz på Vardeheim hadde utviklet seg til. For tredje gang i klubbens historie var behovet for innsatsvillige ildsjeler et faktum.
Jazz på Vardeheim
Høsten 2005 besluttet Terje Kleven, Anne-Lise og Jan G. Haanæs å starte opp klubben på nytt under samme navn, men nå innenfor rammene av en medlemsklubb med årsmøter, vedtekter, valgt styre med arbeidsfordeling på flere og et aktivt medlemsengasjement. De tre initiativtakerne dannet interimsstyre og inviterte til musikalsk klubbkveld 25. november Interimsstyret fungerte frem til årsmøtet 20. januar 2006. Årsmøtet drøftet og godkjente vedtekter samt valgte følgende styre:
Jan G. Haanæs, leder
Terje Kleven, kunstnerisk ansvarlig
Odd Rogne, ansvarlig for rigging og rydding
Atle Hagen, kasserer
Ved oppstart i november 2005 hadde klubben mottatt kr. 7.200,- fra ”gamle” Jazz på Vardeheim” øvrig startkapital ble lagt ut av interimsstyret. De første klubbkveldene gikk med flere tusen kroner i underskudd. Frem til høsten 2006 spilte musikerne for symbolske honorar for å hjelpe klubben i gang igjen.
I mars 2006 ble Eilif Holen hedret og utnevnt til æresmedlem for sin innsats i gamle Jazz på Vardeheim.
Det ble etter hver gjennomført en profilmessig endring både i grafisk- og musikalsk uttrykk. Fra i 1985 å være et møtested for husorkester og inviterte gjesteband samt etterfølgende jam sessions hvor alt stilmessig skulle ligge innefor begrepet mainstream, tilbyr klubben nå program som spenner fra New Orleans til nyere norsk jazz. Jazz på Vardeheim har blitt et kultur- og kultbegrep i henholdsvis Groruddalen og innenfor Oslos jazzmiljø. Jazzmusiker og musikkanmelder Erling Wicklund sier at klubben er et av de aller beste spillestedene i Oslo for utøvende musikere. I 2007 fikk klubbens arrangement gode presseoppslag både i for- og etterkant av de fleste konsertkveldene. I alt ble det registrert 21 artikler om klubben og dens aktivitet.
Jazz på Vardeheim er i dag en medlemsklubb med basis i lyttende medlemmer som ønsker å nyte god jazz fremført av dyktige – gjerne de aller dyktigste – utøvere. Klubben opplever med bakgrunn i sitt særegne og intime miljø å være attraktiv for de beste musikere innenfor jazzens forskjellige stilarter. Her blir hver enkelt konsert en spesiell opplevelse både for utøvere og publikum.
